fredag 7. desember 2018

De som tok en annen vei

Første gangen jeg ble deprimert var jeg 18. Jeg var blitt voldtatt og slet med å komme meg videre. Jeg fortalte det ikke til så mange. Det gikk nesten et år før jeg selv innså hva som hadde skjedd. Så fortalte jeg det til noen få venner. Og noen forsvant.

Andre gangen jeg gikk på en skikkelig smell var jeg 30. Mens jeg gikk og ventet på psykolog sa jeg til en venninne at jeg trenger noen å snakke med nå. Det var fire uker til jeg fikk time hos psykologen, og det føltes som en evighet. Jeg ba henne holde ut med meg i fire uker. Hun gikk en annen vei.

Nå har jeg gått på en smell igjen. Og sitter her og lurer om jeg tør dele det med noen. Tåler 40-åringer mer?

Men jeg klarer ikke late som om alt er bra. Det får gå som det går.

Det kommer til å ordne seg. Bare følg meg litt på veien.