Hvordan havnet jeg i denne situasjonen? I tusen knas. Som om jeg sitter i en haug med glasskår som jeg skal forsøke å sette sammen igjen. Jeg aner ikke hvor jeg skal begynne.
Det er ikke første gangen jeg har gått på en smell. Men de andre gangene har jeg klart å stoppe før jeg kræsja med veggen, denne gangen var den der plutselig. Jeg var på jobb og kjente med ett - her kan jeg ikke være lenger. Jeg må gå. Så jeg tok veska mi, satte meg i bilen og begynte å kjøre. Så sov jeg. Sov og sov.
Legen var sånn passe streng og sa at jeg ikke måtte bare ligge under dyna. Ingen blir friske av å bare ligge under dyna. Så (nesten!) hver dag presser jeg meg opp. Spiser litt frokost. Tar meg kanskje en tur på land. Forsøker å lage en plan for hva jeg skal gjøre i løpet av dagen.
Som oftest får jeg det ikke til. Ofte kommer jeg meg ikke lenger enn til sofaen. Og båten min er ikke så stor, så det er ikke snakk om mange metrene! Så tenker jeg at litt må jeg jo få til, pante flasker kanskje. Eller fjerne den gamle neglelakken. Kanskje til og med komme meg i en butikk?
Panteflaskene har iallefall kommet seg til bilen. Og jeg har ryddet litt.
